Har du fulgt med på idrett de siste årene har du antageligvis fått med deg parkour. Da denne formen for idrett begynte å spre seg ble det fort et stort fenomen, og videoer av imponerende utøvere ble sett og delt millioner av ganger på Youtube og sosiale medier. Men selv om det ikke er et like nytt og ukjent fenomen lenger regnes det fortsatt som relativt alternativt og for spesielt interesserte. Kanskje er det lettere for de fleste av oss å følge med på på trygg avstand enn å delta. Men har du forsøkt?

Viktig å vise støtte

Debatten om hvilke typer idrett og aktiviteter som regnes som legitim sport og ikke engasjerer mange. Akkurat som alt fra sjakk til elektronisk sport har blitt både forsvart og angrepet i denne debatten har også parkour satt meningene og følelsene i sving. Bør det være en gren innenfor store, offisielle arrangementer? Bør det få offentlig støtte for å kunne utvikle seg videre? Uansett om man deltar eller ikke er dette en spennende og annerledes aktivitet enn annen sport. Det er også viktig å støtte opp om idrett og aktiviteter som ikke er mainstream.. Akkurat som i alle andre deler av samfunnet trenger man mangfold i idretten.

Det moralske aspektet

Et annet aspekt ved parkour som har satt i gang debatt enn legitimiteten som en idrettsgren er farene ved det. Dette er en sport som ikke utføres på baner og i idrettshaller, men ute i bybildet rundt oss. Og siden man ikke bruker tau eller noen annen form for sikkerhet kan det også få alvorlige konsekvenser om noen gjør et feiltrinn. Selv om sjansen er liten for at utøveren skader noen andre enn seg selv er det allikevel et interessant spørsmål. Bør det være innenfor loven å sette seg selv i potensiell fare på denne måten i det offentlige rom?